jueves, 15 de enero de 2015

ANNABELLE DESPARD [14.495] Poeta de Noruega


Annabelle Despard

Annabelle Despard (nacida el 10 de julio 1943 en Cardiff en el Reino Unido Es una escritora británico-noruega, traductora y profesora que vive en Kristiansand, Noruega.
Estaba casada con el periodista y autor Arild Borgen (1932-2013)

Bibliografía

Libros

Fisken tenker sitt, dikt, Aschehoug 1995.
Tyngdekraft, dikt, Aschehoug 1997.
Bølgende lang som Amerika, dikt, Aschehoug 2001.
Danseskolen, dikt, Cappelen 2005,
Dressed in Water, dikt, Dionysia Press, Edinburgh 2011.
Pikeskolen, prosa, Portal forlag 2011.

Los libros de texto 

Impressions, (med Elisabeth Ibsen og Alf Bårtvedt), Aschehoug 1996/2003.
Impressions, (revidert utgave Med Elisabeth Ibsen), Aschehoug 2008.
Texts in Time, (med Jan Erik Mustad og Ulla Rahbek), Fagbokforlaget 2005.

Editor

A Woman’s Place: Women, Domesticity and Private Life, Agder 1998.
In Verbo Veritas?, Høyskoleforlaget 2002.

Traducciones

Psychoanalysis and Self-Understanding, Sigurd Skirbekk, Pittsburgh, USA 1976.
NORWAY, praktbok om Norge av Gunvald Opstad, Aschehoug, Smithmark, New York, Flint River Press, London 1991.
Ibsen in Grimstad, Ibsen og Grimstad bymuseum 2001.
The Last Firelander and Earlier Poems, 70 dikt av Stein Mehren (ennå upublisert).
The Flock and the Shadow, av Eldrid Lunden, ennå upublisert.
A Chip in the Sugar, skuespill av Alan Bennet, Uthavn teater 2007.
Mother, En Forestilling om min mor, monolog ved Bente Børsum, fremført USA på engelsk 2010.
In the Dogwatch, Nils Chr. Moe-Repstads diktsamling I hundevakten (ennå upublisert).
Uncommon Deities, tekster av Paal-Helge Haugen og Nils Chr. Moe-Repstad, Punkt 2011.
The Swallow, Henrik Wergelands dikt ‘Svalen’, publiseres University of Liverpool, Storbritannia 2014



Si murieras primero

Déjame al menos juntar tus olores
como especímenes: tus axilas, suéter
de lana,
dedos amarillos de cigarrillo. Necesitaría
tomar la huella de tu pie
y grabar tu risa.
Llevaré estos archivos al exilio;
mi cuerpo a Santa Helena donde los barcos
ya no atracan,
una roca en el océano, una estación polar donde
el viento ruja

y los osos tiren la puerta abajo.

(traductora: silvia camerotto)




Should You Die First 

Let me at least collect your smells 
as specimens: your armpits, woollen 
sweater, 
fingers yellow from smoke. I'd need 
to take an imprint of your foot 
and make recordings of your laugh. 

These archives I shall carry into exile; 
my body a St Helena where ships no 
longer dock, 
a rock in the ocean, an outpost where the 
wind howls 
and polar bears beat down the door






No hay comentarios:

Publicar un comentario