viernes, 29 de julio de 2016

TONE HØDNEBØ [18.995]


TONE HØDNEBØ 

(Nació en Tønsberg, Noruega, en 1962). Vive en Oslo. 
(5 de noviembre de 1962) es una poetisa y académica noruega que debutó en 1989 con Larm og.1

Fue coeditora de la revista literaria Vagant entre 1990 y 1997, mientras que formó parte de la plana ejecutiva de la Asociación de Escritores de Noruega en 1995. Ha recibido varios reconocimientos, entre ellos el Premio Dobloug de la Academia Sueca en 2005.2

Obras

1989: Larm — poesía
1994: Mørk kvadrat — poesía
1995: Skitne lille hjerte — traducción/reescritura de poemas de Emily Dickinson
1997: Pendel — poesía
2002: Stormstigen — poesía
2004: Skamfulle Pompeii — poemario
2005: Et lykkelig øyeblikk — selección de poemas
2008: Nedtegnelser — poesía





“Son perspectivas fantásticas las que Hødnebø nos presenta, con sus excursiones en lo cósmico y con la tierra vista desde el aire. Como la arquitectura más experimental, a menudo irrealizable, esta es una poesía especulativa. Ella es como un absurdo Leonardo da Vinci. Es la ruptura inclinada, es lo no planificado, es la lógica del sentimiento, la de la investigación, la del experimento. Así como el niño crea todo el tiempo nuevas cosas, libremente y sin censura, creo que esta poeta se ocupa de construir o crear algo para comprobar que es posible, para comprobar que aquello puede ser creado. El “¡Aire feliz!” de Dickinson se vuelve aquí un credo". Janike Kampevold Larsen.





El cielo es una central energética
que estalla atravesando todo el día,
el cielo construye un sistema
que atrapa el más pequeño movimiento
de hojas, insectos y humanos
Una industria se expande, década
tras década, copiándose a sí misma


*


A través de la pared de luz ves
una pared de luz una pared gris con dibujos
de rosas a través de una pared gris
ves una pared blanca y un dibujo blanco
y uno nuevo y uno nuevo
que se dibuja en el cielo nocturno


*


Una ciruela cae del árbol
y las hojas del árbol
se insinúan a través de los rayos del sol
Se pudre desde la mitad hacia abajo,
se devora a sí mismo
En el aire gira el polvo hacia arriba,
ya es sombra en una extraña oscuridad
Las rosas se abren, sin embargo,
parecen vidrio, todo se agranda,
pero la luz y el brillo de alrededor
obliga a todo a volver sobre sí mismo


Traducción del noruego de Roberto Mascaró
Roberto Mascaró (Montevideo Uruguay, 1948) Poeta y traductor. Reside en Suecia.
http://alpialdelapalabra.blogspot.com.es/



*

HIMMELEN er et kraftverk
som durer hele døgnet igjennom,
himmelen konstruerer et system
som fanger opp hver minste bevegelse
fra blader, insekter og mennesker.
En industri ekspanderer, decennium
etter decennium, kopierer seg selv.




THE SKY is a generator
humming night and day
The sky builds a system
catching every little movement
from leaves, insects and people.
Industry expands, decennium
after decennium, reproducing itself.

From: Mørkt kvadrat
Publisher: Aventura forlag , Oslo, 1994
© Translation: 2013, Cecilie Dahl and Tone Hødnebø





IKKE den susende greinen,
ikke den svale vinden,
ikke det syke hjertet

men en stemme som sier: gå hjem, gå hjem
Og hjem er et sted i et lite sovjet
Ett sekund står du forvandlet
Tanken på stedet forviste deg dit
Du skal gi fra deg alt og aldri angre
Du åpner hodet. Du tenker at tankene rører seg
som en opprømt skog, og skogen hugges, tre for tre.



NOT the whispering branch,
not the cool wind
not the weak heart

But a voice saying: go home, go home
and home is a place in an insignificant soviet
A second later you are transformed
as you imagine the scenery you are deported
turn your back and never regret.
Your mind open thinking how your thoughts move
like a forest aroused, and the tree-trunks cut down, one by one.

From: Mørkt kvadrat
Publisher: Aventura forlag , Oslo, 1994
© Translation: 2013, Cecilie Dahl and Tone Hødnebø





ET er høst
og en plomme faller, epler,
frukten faller
og sjelens ingeniør
måler universet med teskje
Det snør i snøen, snør i regnet,
det snør i ryggen
Stjernene faller.



IT is autumn
a plum is falling, apples,
the fruit falls
and the soul's engineer
is measuring the universe with a teaspoon
It snows in the snow, snows in the rain,
it snows in your back
Stars falling.

From: Mørkt kvadrat
Publisher: Aventura forlag , Oslo, 1994
© Translation: 2013, Cecilie Dahl and Tone Hødnebø






SØYLER, trapper, et dusin
lysende lamper
og duren fra kontormaskinene
et tungrodd arbeid
ligger foran oss

Skrittene går og går
mot den man ikke burde bli,
den man allerede er
som griner og griner seg
til et kyss.



COLUMNS, stairs, a dozen
luminous lamps
and the sound from the office machines
cumbersome tasks
lined up ahead of us

The steps walk and walk
towards someone you must not become
who you already are
weeping and weeping,
begging for a kiss.

From: Pendel
Publisher: Kolon forlag, Oslo, 1997, 82-05-25337-4
© Translation: 2013, Cecilie Dahl and Tone Hødnebø







SOM ARCHEANASSA i Sapfos dikt
ser jeg på meg selv som en forbryter
og begynner å bli alene

Hva betyr det å være en kilde til historier
en ariadnetråd til de levende.
Jeg går, spiser, sover og vil ikke være her

I natt drømte jeg ikke om deg;
kjære er et personlig ord
en reise fra død til dødelighet.



LIKE ARCHEANASSA in Sappho’s poem
I see myself as an offender
and my solitude begins

What does it imply to be a source for stories
Ariadne’s thread to the living
I walk, eat, sleep and don’t want to stay

Last night I didn’t dream of you
dear is a personal word
traveling from death to mortality.

From: Nedtegnelser
Publisher: Kolon forlag, Oslo, 2004, 978-82-05-30756-8
© Translation: 2013, Cecilie Dahl and Tone Hødnebø
First published on Poetry International, 2013












.

No hay comentarios:

Publicar un comentario